Når en virksomhet skal flytte eller rehabilitere lokalene sine, finnes det ofte store mengder møbler og inventar som fortsatt har betydelig bruksverdi. Likevel blir spørsmålet om ombruk ofte behandlet for sent i prosjektet.
Hvis kartleggingen først starter etter at de nye lokalene er ferdig planlagt og nye møbler er bestilt, er mye av handlingsrommet allerede borte. Fullt brukbart inventar kan ende med å bli avhendet eller sendt til gjenvinning, samtidig som virksomheten kjøper inn tilsvarende produkter.
Skal ombruk av kontormøbler gi reelle økonomiske og miljømessige gevinster, må eksisterende inventar kartlegges før interiørløsninger og nye innkjøp blir fastsatt.
.webp?width=2000&height=700&name=Untitled%20design%20(14).webp)
Foto: Riksantikvaren
Ombruk gir målbare resultater
Hva tidlig kartlegging og planlegging kan bety i praksis, ser vi i flytteprosjektet for Riksantikvaren. Her ble 84 prosent av inventaret ombrukt, mens 95 prosent av det øvrige ble sendt til materialgjenvinning.
Prosjektet omfattet 140 arbeidsplasser og ga en beregnet utslippsbesparelse på mer enn 74 tonn CO₂-ekvivalenter. Gevinstene kom ikke av en opprydding rett før flyttedagen, men av at ombruk ble integrert i planleggingen og håndteringen av inventaret gjennom hele prosjektet.
Les mer om ombruk i flytteprosjektet for Riksantikvaren.
Hva betyr ombruk av møbler?
Ombruk betyr at møbler og annet inventar brukes videre i sin eksisterende form eller etter rengjøring, reparasjon og tilpasning.
Inventaret kan:
- brukes videre i virksomhetens nye lokaler
- flyttes til en annen avdeling eller lokasjon
- repareres, trekkes om eller bygges om
- selges til en ny eier
- doneres til organisasjoner eller andre mottakere
Ombruk er ikke det samme som materialgjenvinning. Ved ombruk beholdes produktet og verdien som allerede er lagt i produksjonen. Ved materialgjenvinning brytes produktet ned slik at deler av materialene kan inngå i nye produkter.
For møbler som fortsatt er trygge og funksjonelle, bør videre bruk derfor vurderes før gjenvinning.
Kartlegging må starte før interiørløsningene låses
Det første steget er å få en pålitelig oversikt over hva virksomheten allerede har.
En inventarkartlegging bør blant annet dokumentere:
- type og antall møbler
- mål og tekniske egenskaper
- materiale, farge og utførelse
- tilstand og forventet levetid
- behov for rengjøring, reparasjon eller tilpasning
- dagens plassering
- mulig bruk i de nye lokalene
- bilder eller annen relevant dokumentasjon
Kartleggingen må gjennomføres tidlig nok til at resultatene kan brukes i planleggingen av de nye lokalene.
Hvis interiøret først prosjekteres rundt nytt inventar, blir det vanskeligere å innpasse møblene virksomheten allerede eier. Ombruket må da tilpasses en ferdig løsning, i stedet for at løsningen utvikles med utgangspunkt i tilgjengelige ressurser.
Dette er en av grunnene til at flytteprosjektet bør planlegges som en del av byggeprosjektet, mens det fortsatt er mulig å påvirke løsninger, fremdrift og innkjøp.
Interiør, ombruk og flyttelogistikk må ses i sammenheng
Ombruk av kontormøbler krever samarbeid mellom flere fagområder. Interiørarkitekten vurderer hvordan eksisterende møbler kan innpasses i de nye lokalene med tanke på funksjon, arbeidsformer, ergonomi og uttrykk. Den flyttefaglige prosjektlederen vurderer hvordan inventaret skal kartlegges, registreres, merkes, demonteres, lagres, transporteres og monteres på riktig sted og til riktig tid.
Relokator kan gjennomføre inventarkartleggingen og etablere oversikten som interiørarkitekt, innkjøpsansvarlig og øvrige rådgivere trenger for å ta beslutninger. Vi planlegger samtidig den praktiske håndteringen og sørger for at møblene følger riktig løp gjennom prosjektet.
Avhengig av behovet samarbeider vi også med møbelleverandører, reparatører, møbeltapetserere og møbeloppkjøpere. Møbler som virksomheten ikke skal bruke videre, kan vurderes for videresalg eller donasjon. Inventar som trenger oppgradering, kan rengjøres, repareres, trekkes om eller lakkeres før det settes tilbake i bruk. Først når videre bruk ikke er hensiktsmessig, går inventaret videre til godkjent mottak for materialgjenvinning.
Et godt eksempel er rehabiliteringen av Sykehuspartners kontorer i Hoffsveien. Her samarbeidet Relokator tett med gårdeier, entreprenør, rådgivere og interiørarkitekt. IARK utviklet interiørkonseptet, mens Relokator bidro med kartlegging, flytte- og logistikkledelse og planlegging av hvordan eksisterende inventar kunne brukes videre.
Samarbeidet gjorde det mulig å samordne byggearbeid, interiør, ombruk og internflytting, samtidig som mer enn 1 000 medarbeidere kunne opprettholde normal drift. Omtrent 70 prosent av møblene – 3 688 av 5 270 møbelelementer – ble brukt på nytt.
Les mer om hvordan Sykehuspartner kombinerte rehabilitering, ombruk og kontinuerlig drift.
Foto: Aktiv Bygg
Alt inventar bør ikke nødvendigvis brukes videre
Høyest mulig ombruksgrad er ikke automatisk den beste løsningen. Møblene må være trygge, funksjonelle og egnet for de nye lokalene.
Inventaret bør vurderes ut fra:
- fysisk og teknisk tilstand
- funksjonalitet og ergonomi
- forventet levetid
- mulighet for reparasjon eller tilpasning
- behovet i de nye lokalene
- kostnader ved transport og lagring
- miljøbelastningen ved de ulike alternativene
Målet bør være å finne den løsningen som gir best samlet verdi for virksomheten, brukerne og miljøet.
Noen møbler kan brukes direkte. Andre kan rengjøres, trekkes om, lakkeres eller bygges om. Inventar virksomheten ikke trenger selv, kan selges eller doneres. Materialgjenvinning bør først velges når videre bruk ikke er mulig eller hensiktsmessig.
Ombruk er også en logistikkoppgave
Når det er bestemt at et møbel skal brukes videre, starter den praktiske gjennomføringen.
Inventaret kan måtte:
- merkes og knyttes til en bestemt plassering
- demonteres og emballeres
- rengjøres eller repareres
- transporteres til et mellomlager
- hentes frem på riktig tidspunkt
- leveres og monteres på riktig sted
Ved en større bedriftsflytting må kartlegging, merking, lagring, transport og montering inngå i den samme fremdriftsplanen. Dersom det ikke blir koordinert, kan inventaret bli flyttet flere ganger, levert feil eller være utilgjengelig når det skal monteres.
Flytting og ombruk må derfor planlegges som én sammenhengende prosess.
Ombruk i praksis hos Telenor
Da Telenor flyttet rundt 160 medarbeidere til Teknostallen i Trondheim, ble ombruk planlagt som en del av den samlede flytteprosessen.
Møbler ble renset, impregnert, trukket om og lakkert før de ble tatt i bruk i de nye lokalene eller ved andre lokasjoner. Inventar som Telenor ikke skulle bruke videre, ble solgt eller donert.
Totalt ble rundt 85 prosent av inventaret ombrukt. Det reduserte både avfallsmengden og behovet for nye innkjøp, men krevde samtidig koordinering av kartlegging, oppgradering, lager, transport og montering.
Les mer om ombruk ved Telenors flytting til Teknostallen.
Dokumentasjon gjør gevinstene synlige
Virksomheten bør bestemme hvordan ombruket skal registreres og måles før flyttingen starter.
Aktuelle målepunkter er:
- andel inventar som brukes internt
- antall produkter som repareres eller tilpasses
- inventar som selges eller doneres
- andel som går til materialgjenvinning
- reduserte innkjøpskostnader
- beregnede utslippsbesparelser
- mengde avfall som unngås
Dokumentasjonen gir bedre styringsinformasjon underveis og gjør det mulig å vise hva prosjektet faktisk har oppnådd. Den kan også brukes i virksomhetens miljørapportering og som beslutningsgrunnlag i senere prosjekter.
Fem grep for å lykkes med ombruk
- Kartlegg møbler og inventar før nye innkjøp besluttes.
- Definer kriterier for hva som skal brukes videre, repareres, selges eller gjenvinnes.
- Koble inventarkartleggingen til interiørprosjekteringen.
- Planlegg merking, lagring, transport og montering som én sammenhengende prosess.
- Bestem på forhånd hvordan resultatene skal måles og dokumenteres.
Ombruk ved flytting skjer ikke av seg selv. Det krever tid, tydelig ansvar og samarbeid mellom interiør, innkjøp, bærekraft og flyttelogistikk.
Skal dere flytte eller rehabilitere lokalene?
Relokator bistår med inventarkartlegging, ombruksplanlegging, prosjektledelse, logistikk og praktisk gjennomføring.
Ved å starte kartleggingen tidlig får virksomheten et bedre beslutningsgrunnlag før nye løsninger og innkjøp blir fastsatt.