Når en virksomhet skal flytte eller rehabilitere lokalene sine, finnes det ofte store mengder møbler og inventar som fortsatt har betydelig bruksverdi. Likevel blir ombruk ofte vurdert først etter at de nye lokalene er planlagt og nye møbler er bestilt.
Da er mye av handlingsrommet allerede borte. Fullt brukbart inventar kan ende med å bli avhendet eller sendt til gjenvinning, samtidig som virksomheten kjøper inn tilsvarende produkter.
Skal ombruk av kontormøbler gi reelle økonomiske og miljømessige gevinster, må eksisterende inventar kartlegges før interiørløsninger og innkjøp blir fastsatt.
Foto: Niklas Hart
Det første steget er å få en pålitelig oversikt over møblene og inventaret virksomheten allerede har. Kartleggingen må vise hva som finnes, hvor mange man har av hver type, hvilken tilstand inventaret er i, hvor det står og hvordan det kan brukes eller tilpasses de nye lokalene og interiørkonseptet. Noe kan brukes som det er, mens annet kan få nytt liv gjennom for eksempel omtrekking, nye bordplater eller andre tilpasninger.Den gir også et bedre grunnlag for å identifisere inventar som ikke skal gjenbrukes, men som kan selges eller doneres videre.
Hvis interiøret prosjekteres med utgangspunkt i nytt inventar, blir det vanskeligere å finne plass til møblene virksomheten allerede eier. Ombruket må da tilpasses en ferdig løsning, i stedet for at løsningen utvikles med utgangspunkt i de ressursene som allerede er tilgjengelige.
Dette er en av grunnene til at flytteprosjektet bør planlegges som en del av byggeprosjektet, mens det fortsatt er mulig å påvirke planløsninger, fremdrift og innkjøp.
Et godt eksempel er rehabiliteringen av Sykehuspartners kontorer i Hoffsveien. Her skulle mer enn 1 000 medarbeidere opprettholde normal drift mens syv etasjer og over 15 000 kvadratmeter ble rehabilitert trinnvis.
Gjennom tett samarbeid mellom blant annet Sykehuspartner, IARK og Relokator ble eksisterende inventar kartlagt og vurdert opp mot det nye interiørkonseptet. Møbler ble brukt videre, tilpasset og omfordelt, mens overskytende inventar blant annet ble solgt. Resultatet var at rundt 70 prosent, 3 688 av 5 270 møbelelementer ble brukt på nytt.
Kontakt oss for å kartlegge mulighetene for ombruk.
Også i andre flytteprosjekter ser vi hvor stor effekt tidlig planlegging kan ha. I flytteprosjektet for Riksantikvaren ble 84 prosent av inventaret ombrukt, mens 95 prosent av det øvrige ble sendt til materialgjenvinning.
Prosjektet omfattet 140 arbeidsplasser og ga en beregnet utslippsbesparelse på mer enn 74 tonn CO₂-ekvivalenter. Resultatene kom ikke av en opprydding rett før flyttedagen, men av at ombruk ble integrert i planleggingen og håndteringen av inventaret gjennom hele prosjektet.
Ombruk betyr heller ikke nødvendigvis at alle møblene skal følge virksomheten til de nye lokalene i sin opprinnelige form. Noen kan brukes direkte, mens andre kan rengjøres, repareres, trekkes om eller lakkeres. Møbler virksomheten ikke trenger selv, kan flyttes til andre lokasjoner, selges eller doneres. Først når videre bruk ikke er hensiktsmessig, bør inventaret gå til materialgjenvinning.
Ombruk krever samarbeid mellom interiør, innkjøp, drift og flyttelogistikk. Interiørarkitekten vurderer hvordan eksisterende møbler kan innpasses i de nye lokalene, mens den flyttefaglige prosjektlederen planlegger hvordan inventaret skal kartlegges, merkes, demonteres, lagres, transporteres og monteres på riktig sted.
Relokator kan gjennomføre inventarkartleggingen og etablere beslutningsgrunnlaget som interiørarkitekt, innkjøpsansvarlig og øvrige rådgivere trenger. Samtidig planlegger vi den praktiske håndteringen og sørger for at hvert møbel følger riktig løp gjennom prosjektet.
Når det er bestemt at et møbel skal brukes videre, starter den praktiske gjennomføringen. Inventaret må knyttes til en bestemt plassering, merkes og eventuelt demonteres før det rengjøres, repareres, lagres, transporteres og monteres.
Alle aktivitetene må inngå i den samme fremdriftsplanen. Uten en samlet plan kan møbler bli flyttet flere ganger, havne på feil lokasjon eller være utilgjengelige når de skal monteres.
Da Telenor flyttet rundt 160 medarbeidere til Teknostallen i Trondheim, ble ombruk derfor planlagt som en del av den samlede flytteprosessen. Møbler ble renset, impregnert, trukket om og lakkert før de ble tatt i bruk i de nye lokalene eller ved andre lokasjoner. Inventar Telenor ikke skulle bruke videre, ble solgt eller donert.
Totalt ble rundt 85 prosent av inventaret ombrukt. Det reduserte både avfallsmengden og behovet for nye innkjøp, men krevde samtidig koordinering av kartlegging, oppgradering, lagring, transport og montering.
Høyest mulig ombruksgrad er ikke automatisk den beste løsningen. Møblene må fortsatt være trygge, funksjonelle, ergonomiske og egnet for de nye lokalene. Kostnadene og miljøbelastningen ved reparasjon, lagring og transport må også vurderes.
Målet er derfor ikke å beholde alt, men å ta gode beslutninger mens virksomheten fortsatt har reelle valgmuligheter. En tidlig kartlegging viser hva som bør brukes videre, hva som kan oppgraderes, og hva som bør selges, doneres eller materialgjenvinnes.
Relokator bistår med inventarkartlegging, ombruksplanlegging, prosjektledelse, logistikk og praktisk gjennomføring.
Ved å starte kartleggingen tidlig får virksomheten et bedre beslutningsgrunnlag før interiørløsninger og nye innkjøp blir fastsatt.
Kontakt oss for å kartlegge mulighetene for ombruk.